2 ПРИГРАНИЧНЫЕ С РОССИЕЙ ГОРОДА:

KIRKENES КИРКЕНЕС район Сёр–Варангер

VARDØ ВАРДЁ в Сев. ледовитом океане

ДРУГИЕ РАЙОНЫ ANDRE KOMMUNER

ØSTKAPP ВОСТОЧНЫЙ МЫС    

www.varanger.ru

VARANGER  ВАРАНГЕР                       

VEST i øst,

ØST i vest 

ЗАПАД на востоке

ВОСТОК на западе

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     historie

     история

 

 

idag

сегодня

 

 

begrensninger

ограничения

 

 

muligheter

возможности

 

 

lenker

ссылки

HISTORIE

 

VARANGER (Varjag Njar) er som opprinnelig russisk navn viser et område der pomorene kunne treffe på såvel væringer (vikinger) som samer. Det norske navnet Varanger ble befestet som eneste offisielle betegnelse på området fra begynnelsen av 1900-tallet. Nære naboforbindelser i nord kan ha spilt inn ved såvel "SSSR" sin frigjøring av Varanger i 1944, som den frivillige tilbaketrekkinga fra det tilegnede territoriet ett år seinere. Dette tiltross for at grensa mellom den frie verden og sosialismen i Europa da gikk midt i Varangerfjorden. Rett nok brøt Norge vilkårene for tilbaketrekking og territoriet ble brukt til annet enn godt naboforhold fra kun 4 år etterpå. Dette forklares med såkalt "kald krig" der den frie verdens ledelse trengte territoriet som fremskutt base.

 

. . .

 

Etter den sosialistiske unionens fall 25.12.91 fulgte avspenning som har vart under hele den ubrutte rekka av ikke-sosialistiske regjeringer i Russland, mens landet over flere år svekket sitt forsvar til et ubalansert nivå. Dette ble endelig korrigert etter sjokkbølger som bl.a USA sitt angrep på Europa 23.03.99, betegnet som "Clinton-doktrina", eller ny verdensorden, dvs "rett" til angrep på suverene stater også utenfor tidligere interessesfære.

 

ИСТОРИЯ

 

Varanger-territoriet ble fortsatt etter seieren over sosialismen brukt av USA som potensielt brohode mot Russland. Området har dermed fått styrket oppmerksomhet innen russlandsk nordområdepolitikk gjennom luft- og sjøforsvarsberedskap med øvelser for bl.a å kunne ta ut fiendtlige baser, men som flere års forsinket tilsvar. Samtidig er graden av norsk kontroll over sitt territorium kjent, og man tillegger da ikke den "norske opprustninga" noen villet konfrontasjon.

 

Det vil fortsatt noen år ikke være norsk åpenhet om misforholdet mellom allianseforpliktelser på den ene sida og egne utviklingsinteresser i et strategisk partnerskap med det kapitalistiske Russland på den andre. Mulighetene for folkelig oppslutning om tette band til dagens regime i Russland er forøvrig svekket etter de siste års demokratiske svikt.

 

Utnyttelse av de naturgitte forholdene på land og vann begrenses da av restriksjoner i grensekryssende informasjon og utveksling av varer og tjenester. I motsetning til i uavhengige stater skapes da ikke vekst i grenseøkonomien gjennom omlegging fra militær til sivil "produksjon". Begge nabolandene; Finland og Russland, har gjennom omlegging og innovasjon skapt vekst og velstandsøkning for sine innbyggere. Varangerområdet vil ved fremskrivning av  utvikling i regionalprodukt etter 2005 dermed  relativt sett igjen kunne bli "fattignorge" som brukt i "sovjet"-propaganda på 1930-tallet. Økonomiske og demokratiske reformer kan først innrømmes fra norske sentralmyndigheter ved store avvik mellom "norsk vri" og verden omkring, men vil da sammenfalle med en økt allmenn russlandskompetanse som Varanger har mest å tjene på.

  Solovki-klosteret i Kvitsjøen