|
Murman-kilder: |
MURMAN |
МУРМАН |
Russlandske kilder:/ Источники: |
||||||
UOFFISIELL SIDE FOR MURMAN-TERRITORIET "murman -av norsk: "nordmann" |
||||||||||
PÅ MURMAN:
|
STORFYRST VLADIMIR |
STORFYRST VLADIMIR < tilbake til "det Hellige Russland" Storfyrst Vladimir Aleksandrovitsj (1847-1909) ble av mange særlig rundt 1880-tallet ansett som en mer passende tronarving enn sin to år eldre bror Aleksander, utfra sine utpregede intellektuelle evner og lederegenskaper, etter at den begavede kronprinsen Nikolai plutselig døde i Italia i 1865, bare 22 år gammel. Men arvefølgen var ikke endret da attentatet på faren Tsar Aleksander II ("reform-Tsaren") på åpen gate i hovedstaden Sankt-Peterburg skjedde i 1881, og dermed fulgte Aleksander III. Storfyrst Vladimir fortsatte imidlertid å ha stor innflytelse på den utøvende statsledelse inntil han trakk seg fra Forsvaret etter disponeringene av militære styrker mot sivile demonstranter i 1905 ("den blodige søndagen"). Det finnes opplysninger om at hans sønn Kirill skal ha hatt uoverensstemmelser med Tsaren, og også ha bidratt til hans ukonstitusjonelle "abdikasjon" i mars 1917. Tronfølgelovens objektivitet tilsa likevel hans formelle krav på keisertittelen ved erklæringa av 1922. Etter at Kirill I døde i 1938 hadde sønnen Vladimir tittelen til sin død i 1992. Hans "njet" i 1941 til å brukes av de tyske okkupantene for å fjerne "Sovjet-regimet" er registrert. Han ble etter dette regimets fall begravet i S.Peterburg sammen med de tidligere monarkene. Storfytst Vladimir Aleksandrovitsj sitt barnebarn -Vladimir Kirillovitsj (1917-1992)- benyttet en utøvende statssjefs unntaksrett til å utrope sin etterfølger, hans eneste barn Maria Vladimirovna Romanova (f.1953), noe som er konsitusjonelt diskutabelt under status eksil, da denne situasjonen ikke er omtalt i Imperiets reviderte Grunnlov av 1906. Hun har imidlertid hatt ei rolle på 1990-tallet under republikken som det er for tidlig å omtale. Hennes sønn Georgij (f.1981) arbeider ved EU-kommisjonen som atomsikkerhets- og russlandsekspert. |
Såvel Storfyrstinne Maria som Storfyrst Georgij har de seinere år hatt en halvoffisiell status også i det republikanske Russland. Georgij har i intervjuer med russlandske media yttrykt realistisk beredthet til å tjene sitt land også utenom den monarkiske statsform.
Funksjonen som tronpretendent vektlegges i Russland i ulik grad, utfra såvel politiske som juridiske overlegninger. Statsrettslig er det likevel sikrest hold i utgangspunktet at tronfølgeloven som den forholder seg til ukonstitusjonelle brudd tilkjenner ovennevnte keiserlige høyheter status som i det minste nærmeste pretendenter til den russlandske trone. En alternativ versjon er defacto status som monark (eksil) utfra at monarkiet i Russland verken legitimt eller formelt er opphevet. Denne siste versjonen brukes dels av den keiserlige administrasjonen, i form av "Keiserinne Maria I", men har ikke allmenn presedens i denne typen flergenerasjoners eksil. Det finnes imidlertid ingen allment erkjent betegnelse. Oppslutninga om en alternativ statsform er naturligvis betinget av informasjonsnivået overfor befolkninga, noe som ikke er betydelig idag.
|
|
||||||
|
||||||||||
OM MURMAN
|
|
|||||||||
|
||||||||||
RUSSLAND | ||||||||||
- |
MURMAN -ideell, uavh. org. NORDNORSK AVD.: post@murman.no |
|||||||||
|
||||||||||