DET FORMELLE DIPLOMATIET
Finnland og Norge fikk egne sjølstyrer -men fortsatt under fremmedstyre- hhv 1809 og 1814, Norge løsrev seg 1905 og Finnland ble for seg sjøl i 1917. Den diplomatiske representasjonen var da for Norges del underlagt hovedstaden Stockholm til 1905. Likevel lyktes det mot slutten av unionstida å sende norsk personell til konsulatet i Arkhangelsk, som festningsløytnanten på Vardøhus Conrad Falsen fra 1886, forøvrig sønnesønn av grunnlovsmannen Christian Magnus Falsen. Han grunnla forøvrig avisa "Vardø-posten".
Etterskrift: Det skal ha blitt opprettet diplomatiske forbindelser med republikanske herskere over området også etter Russland sin undergang i 1917. Figuranter her var Anvik, Prytz og Quisling. De to sistnevnte var med i regjeringer på 1940-tallet. Etslags konsulat i Arkhangelsk varte til 1940, med den vel eneste nordnorsk fødte konsulen Georg Fredrik Christen Colling (1893-1970), som ble oppnevnt i april 1939. En viss oppgave 11 april 1940, likevel kongelig orden 1946, sjef militærdelegasjonen i Tyskland, nøkkelperson ved utlevering av østfront-kjempere og Otto Larsen 1950-tallet. I 2010 ble oppnevnt en honorær konsul Andrej Shalyov i Arkhangelsk, som fortsatt virker etter at norsk generalkonsulat til republikken Russland i Murmansk la ned drifta i 2022.
Også Russland hadde generalkonsulat i Nord-Norge så lenge landet eksisterte til 1917, og helt til 1920 om man regner tilknytninga til den "Nord-Russiske Regjeringa" med hovedsete i Arkhangelsk fra 1918. Sjøl om Regjeringa i hovedstaden S.Peterburg opprettet generalkonsulat i Hammerfest høsten 1887, og konsulen ble kalt generalkonsul, så er det først fra 1905 formell betegnelse. Grunnen var at ambassaden i unionsstaten var i Stockholm, med ett generalkonsulat i Kristiania (Oslo). Likevel fungerte konsulen i Hammerfest også fra 1887 som generalkonsul over konsulatene i Vardø, Vadsø, Tromsø og Bodø. Før 1887 hadde tidvis Vardø fungert som hovedkonsulat i Nord-Norge. Derfor på folkemunne "konsulatet" om bygninga ved festninga, se nederst her!
Ett av de nordnorske konsulatene med profesjonelle "visekonsuler":
Mer eller mindre gjennomført fortsatte lokale kjøpmenn å tituleres som konsuler, også etter at de profesjonelle diplomatene hadde tatt over konsulatene. I Vardø var f.eks Lauritz Brodtkorb konsul til sin død i 1904.
